Hanafi.no

Nűkkelen til den glemte kunnskapen

"Å tilegne seg kunnskap er en plikt for enhver muslim." [Sunan ibn Majah]

Ned


Å vére Allahs slave

Hentet fra bladet "Salam" vÄr 2008


Hva er egentlig meningen med dette livet som vi har fÄtt i form av en test? Hvorfor denne testen? For Ä finne svar pÄ spÞrsmÄlet, sÄ mÄ en fÞrst spÞrre seg selv; hva er islam, og hva innebÊrer det Ä vÊre muslim? Svarene pÄ dette er basiskunnskap som danner et solid grunnlag for ens tro (iman). For Ä danne dette grunnlaget sÄ er en nÞdt til Ä forstÄ og innse sin stilling som Allahs slave, som pÄ arabisk kalles tahqiq al-'ubodiyyah. Det kreves innsyn i islams kilder; Koranen og hadith, og det kreves at en jobber med seg selv slik at man best mulig kan innrette seg etter disse kildene.


VÄr rolle i livet

Allah (swt) gir oss det fundamentale svaret pĂ„ spĂžrsmĂ„let vĂ„rt: ”Og Jeg har ikke skapt jinn og menneskene for annet enn at de skal tilbe Meg” [51:56]. Vi har fĂ„tt dette livet for Ă„ vĂŠre i Allahs tjeneste.

Allah ber oss underkaste oss Hans vilje, og det er nettopp det islam betyr; underkastelse. Reglene for vĂ„r underkastelse er i Koranen og hadith. Vi kan ikke plukke ut deler og velge selv hva vi vil fĂžlge. Ofte er det slik at vĂ„res egne brĂždre og sĂžstere bruker det svake argumentet om at ”vi lever i 2008, reglene som kom for over 1400 Ă„r siden kan ikke gjelde for oss og vĂ„rt samfunn”. Hvordan kan dette ha seg? Årstall og sted har ingen betydning; Koranen er elastisk og universell. Koranen ble ikke sendt for Ă„ gjelde et bestemt sted eller en bestemt tid, den ble sendt for Ă„ gjelde frem til dommedagen. Selv om man er i et annerledes samfunn, mĂ„ en stole pĂ„ Allah (swt) og de gitte reglene, for Han vet best. Det er viktig Ă„ se her at det ikke er meninga at islam skal tilpasse seg oss, det er vi som skal tilpasse oss islam. Allahs makt vil aldri bli svekket pga. oss, Han er ikke avhengig av oss for Ă„ fĂ„ til noe. Vi trenger derimot Ham og er avhengig av Hans nĂ„de.


Implikasjonene av slaveri

NĂ„r en hĂžrer ordet slave, knytter en det raskt opp til det negative. Ordet slave forklares i ordbĂžker som; Ă„ slite, Ă„ streve og arbeide hardt. Er det dette Allah Ăžnsker av oss? At vi konstant er slitne, at vi konstant strever? Tvert imot, Allah krever ikke av oss annet enn hva vi selv kan makte, og Han kjenner vĂ„re intensjoner. ”Allah forlanger ikke mer av noen enn det han makter. Han godskrives det han har fortjent, og belastes det han har fortjent.” [2:286]. Man bĂžr sette opp en plan for hvordan man skal oppnĂ„ Allahs tilfredshet. Å vĂŠre Hans slave er et privilegium, noe vi bĂžr vĂŠre stolte av. Å tjene sin Skaper er ikke som Ă„ tjene noen andre. Allah har gitt hĂžy status til sine slaver: Ӯre vĂŠre Ham, som fĂžrte sin tjener nattestid.’’ [17:1] Dette referer til reisen fra Makkah til Jerusalem fĂžr himmelfartsreisen (mi’raj) til Profeten (fvmh), og det kommer frem her at Allahs sendebud fikk en hĂžyere status.

NÄr det likevel gjelder reglene i Koranen om obligatorisk tilbedelse (ibadah), livsstil, klesstil, matvaner osv. sÄ er det ikke meningen at en skal komme seg unna dem ved Ä si at en er for svak. Disse reglene er satt for oss nettopp fordi Allah (swt) vet at vi kan overholde dem. Vilje er det som kreves av oss, for der det er vilje, er det vei.


Frihet

Noen vil mene at dette er ren frihetsberĂžvelse. Profeten (fvmh) sa: "Denne verden er som et fengsel for de troende og som paradis for de som ikke tror." [Sahih Muslim nr. 7058] For Ă„ gjĂžre seg fortjent til plass i paradiset, er en nĂždt til Ă„ betale for det. Paradiset er ikke gratis for noen. Islam gir oss regler for alt mellom a til Ă„, og mange ser ut til Ă„ oppfatte dette som en altfor ”normert” tilvĂŠrelse, dvs. at en syns det er unĂždvendig med sĂ„ mange regler for Ă„ behage Allah. NĂ„r det er Allah selv som har satt disse reglene, hvordan kan vi da fornekte dem, og si at noen av dem er viktigere enn andre? Hvis vi skal overse Allahs veiledning til menneskene, hva var da poenget med at Han sendte oss profeter? Vi har fĂ„tt et valg, og vi har fĂ„tt to liv. Valget er Ă„ leve slik som vi selv Ăžnsker i Ă©n av disse to livene. Vi bestemmer selv i hvilken av dem. Den ene kan ende nĂ„r som helst, nĂ„r en minst forventer det, mens den andre er evig. Lever vi dette livet slik Allah (swt) vil, sĂ„ kan vi leve i det evige liv slik vi selv Ăžnsker. Om vi velger Ă„ leve dette livet slik vi selv vil, mĂ„ vi leve slik Allah (swt) velger for oss i det evige livet.

Hvordan kan vi tjene Allah og sikre oss Hans behag?

Tro pÄ Allah og pÄ dommens dag, pÄ englene, skriften og profetene, og gi bort av det man har, om det enn er kjÊrt, til slektninger, faderlÞse og fattige, veifarende og tiggere, og til frikjÞping av slaver, Ä forrette bÞnnen, Ä utrede det rituelle bidrag, Ä overholde inngÄtte avtaler, Ä vÊre tÄlmodig i ulykke og nÞd og i trengselens tid. Disse gjÞr troen sann. Disse er de sanne gudfryktige. [2:177]

Det er ikke meningen at en skal leve i konstant frykt, eller tro at Allah vil tilgi oss alt. Vi mÄ lÊre oss Ä finne en balanse mellom hÄpet om Allahs tilgivelse og belÞnning og frykten for Hans straff.


Hvem skal man imponere?

En er nÞdt til Ä tenke pÄ konsekvensene av ethvert valg en tar, og tenke pÄ Ä behage Allah (swt) i hvert av dem. Mange av oss er opptatt med f.eks. Ä imponere arbeidsgivere for Ä kanskje fÄ lÞnnsforhÞyelse eller at sjefen skal like en litt ekstra godt. Hvorfor har vi ikke denne lengselen om at Allah skal la oss vÊre blant de menneskene Han liker best? I vÄr tid har det blitt vanlig Ä haste seg gjennom dagen, og ikke engang snu oss for Ä se om vi kanskje har gjort noe som mÄ rettes opp i.

Abdullah ibn Mas'ud (radi Allahu anhu) sa: «En troende anser sine synder som om de er et fjell han frykter skal falle pÄ ham. En ond person anser derimot sine synder som fluer som flyr over nesa hans som han bare driver bort slik.» [Sahih al-Bukhari 8/320]



FĂžlgesvennenes tester

Alt de troende sier nÄr de kalles til Allah og Hans sendebud, at han mÄ felle dom mellom dem, er: «Vi hÞrer og vi adlyder.» Disse vil det gÄ godt. Den som adlyder Allah og Hans sendebud og frykter Allah i Êrefrykt, disse vil det gÄ godt. Folk sverger sine dyreste eder ved Allah, at om du gir dem ordre, sÄ vil de visselig rykke ut. Si: «Sverg ikke! Vanlig lydighet er nok. Allah er vel underrettet om det dere gjÞr.» [24:51-53]

Disse versene viser hvordan sahaba (ra) reagerte pÄ de tingene Allah pÄbÞd dem. De sa: «vi hÞrer og vi adlyder» (sami'na wa ata'na). De stoppet ikke en gang ved det som krevdes av dem, de gikk enda lenger og sverget pÄ at de skulle adlyde Allahs ordre.

Men sannelig, ved Herren, de er ikke troende fÞr de lar deg dÞmme i sine stridigheter, og ikke finner det vanskelig Ä akseptere din avgjÞrelse, og overgir seg fullt ut! Hadde Vi pÄlagt dem: «Drep hverandre,» eller: «Forlat deres hjem,» sÄ ville de rimeligvis ikke gjort dette, unntatt noen fÄ. Men om de nÄ ville gjÞre det de faktisk blir formant til, ville det vÊrt godt for dem, og mer styrkende. Da ville Vi gi dem stor belÞnning,og lede dem pÄ rett vei. [4:65-68]

Det er nettopp dette som er Ä innse sin stilling som Allahs slave og akseptere den. Man setter sin lit hos Ham. Selv om det tilsynelatende fÞrer til at vÄr glede i dunya tapes, eller at vi til og med mister vÄre liv, aksepterer man Hans ordre. Det er som Allah selv sier her i det fÞlgende verset: dersom folk hadde adlydet Hans regler, hadde det vÊrt det beste for dem.

Det er foreskrevet dere Ă„ kjempe, selv om dere fĂžler motvilje. Det kan vĂŠre at dere fĂžler motvilje mot noe som tjener dere til beste. Det kan vĂŠre at dere liker noe som er til skade for dere. Allah vet, men dere vet det ikke. [2:216]

Dette er et konkret eksempel pĂ„ at Allah krever at vi motarbeider vĂ„re Ăžnsker til Ă„ passe med det Allah beordrer. Essensen i Ă„ vĂŠre Allahs slave er Ă„ innse at livet med sine positive og negative perioder er en test, og deretter innrette seg selv til Ă„ overkomme testen. Å vĂŠre Allahs slave innebĂŠrer ikke kun Ă„ be fem ganger daglig og gjĂžre annen form for tilbedelse. Det innebĂŠrer faktisk Ă„ underkaste seg Allahs vilje i enhver situasjon slik Han har bedt oss om, og dette kan vi gjĂžre ved Ă„ fĂžlge den siste profetens (fvmh) eksempel. Dette gjelder like mye Ăžkonomi som oppfĂžrsel og andre viktige deler av shariah. Å vĂŠre Allahs slave i dette livet er en frihet i seg selv.